Hverdagsmagi!

For meg er musikk hverdagsmagi. Det er den aller beste terapi og passer like godt til snørr og tårer som til fest. Det viktigste med musikken er at den fremkaller følelser hos de som lytter. Jeg har i mange år diskutert musikk på ulike arenaer og plan. Konklusjonen er at det finnes like mange musikksmaker som det finnes folk på denne kloden. Musikk er og forblir subjektivt. Jeg har en klar formening av hvordan god musikk skal høres ut mens naboen min sannsynligvis er kraftig uenig med meg, men likevel så er det viktig for meg å få frem hvilke følelser jeg har for musikken "min". Jeg vil at folk skal oppleve der samme som meg når de hører "min" musikk.

Hvordan ser så min musikksmak ut? Jeg er glad i mange ulike genrer innen musikken men først og fremst er jeg en rockete melankoliker. Jeg liker at det musikken er litt røff men for meg handler det like mye om en betydningsfull tekst og en melodilinje som fanger oppmerksomheten min. Musikken skal helst være av det litt depressive, triste slaget. De triste følelsene jeg får ved å høre på musikk er de aller beste. Når jeg begynner å gråte (og det skjer!) av en sang så er det for meg et perfekt musikkøyeblikk.

Etter at jeg fikk barn har jeg en klar tendens til å være mer følsom. Dette har gitt meg mange flotte opplevelser også musikalsk. 
Her er noen av mine aller mest rørende musikkopplevelser:

Dumdum Boys – Tyven Tyven
DumDum Boys skriver tekster så sære at man kan bli schizofren bare ved å prøve å tolke dem. "Tyven,tyven" er et klart unntak i så måte. Når man har hørt historien bak låten så blir det så sårt og trist at tårene sitter løst. Jeg hadde ikke hørt låten på en lang stund da jeg spilte den i bilen for noen dager siden. Størstejenta på snart fire år ble veldig opptatt av denne låten og jeg endte opp med å fortelle henne bakgrunnen om hvorfor/hvordan låta ble til. Det endte med at jeg satt og strigråt i bilen (midt i sentrum). Siste minuttet av låta er ekstremt rørende og jeg elsker linjene: "Tyven,tyven røvet øyenstenen. Smyger i skyggen bare vi er igjen." Hjerteskjærende og smertelig vakkert.

Historien bak: Vokalisten i DumDum Boys, Prepple Houmb, mistet datteren sin Julie på 4 år etter hjernhinnebetennelse. Kjartan Kristiansen skrev "Tyven Tyven" til Prepple, en sang som omhandler hvor urettferdig døden kan ramme enhver av oss.
Sakset fra et VG-intervju:
Han brukte vendinger fra et dikt vi også hadde sitert på gravsteinen. Et par dager senere kom han med den ferdige «Tyven tyven». Jeg har svelget mang en klump i halsen når jeg har sunget den sangen, sier Prepple.

Hans Bollandsås – Moments

Årets X-faktor vinner fikk meg til å sitte hjemme i sofaen og gape høyt mens tårene trillet. Et fantastisk øyeblikk som veier opp for alle timer med "skitmusikk" i det samme programmet. Det høres ut som om det er en dramatisk historie bak det hele men det har vel Hans selv avkreftet. Likevel er det han presterte live i X-faktor høydepunktet fra året 2011. Studioversjonen mister noe av magien.

Ingebrigt Davik – Tulle med øyne blå

Det spiller ingen rolle hvem som synger denne sangen. Jeg kan gjerne synge den selv og bli rørt. Selvsagt i langt større grad etter at jeg fikk barn. En kjent og kjær barnesang med vakker tekst og melodi. Versjonen det er linket syntes jeg er en av de aller beste.

Kent – Mannen I Den Vita Hatten ( 16 År Senare )

På en slik liste må Kent være med. Mitt absolutte favorittband er eksperter på melankolske rockelåter og vakre melodier. Denne låta er intet unntag. Det er så gjennomført vakkert at nærmere perfekt sang kommer man ikke. Opplevde dette live sommeren 2010 og regnet høljet ned under dette ekstranummmeret. Jeg sto med gåsehud og ble fylt med en deilig følelse av "tristhet". Øyeblikket var helt magisk.

 Det finnes utallige slike eksempler og jeg kommer sikkert tilbake til dem ved en senere anledning. Jeg gleder meg til å få oppleve flere slike musikkøyeblikk i årene fremover. De kommer helt sikkert!

Musikk er frihet og følelser. Kan det bli bedre enn det?