Hjerlig til lykke med dagen lille snupp!
lørdag 19. februar 2011
1 år!
Lille Mille fylte ett år idag 19 februar 2011. En fantastisk blid og herlig (samt utrolig aktiv) lita jente skjønte svært lite av alt oppstyret rundt hennes person. Kan ikke si at hun ble nevneverdig glad for noen av presangene som dukket opp, men det var enkelt å se at den lille skapningen satte ekstremt stor pris på den aller første kakebiten hun har fått i sitt liv. For en pappa så er slike øyeblikk ubetalelige.
Hjerlig til lykke med dagen lille snupp!
Hjerlig til lykke med dagen lille snupp!
torsdag 17. februar 2011
Min Spotify!
Uten musikk duger helten ikke. Jeg er avhengig av musikk og hører så mye og ofte jeg har anledning. I bilen og når jeg sitter ved PC'n er nok de stedene jeg hører mest.
Dette er de 5 sangene som jeg har lyttet mest til siste tre måneder ifølge www.last.fm:
1. 16 Horsepower - Brimstone Rock
Denne har jeg hatt i "katalogen i flere år men gjenoppdaget den da den dukket opp i TV-serien "DAG" høsten 2010. Fantastisk låt.
2. Hans Bollandsås - Moments
Jeg er ikke av dem som vanlifvis er veldig glad i denne typen låter. Hans klarte derimot det ingen andre har klart i tidligere utgaver av Idol, X-faktor etc. Tårer i øyekroken er deilig når det kommer til musikk og Hans har noe helt spesielt ved seg på denne låta.
3. Kaizers Orchestra - Hjerteknuser
Jeg har vært stor Kaizers-fan siden debuten "Ompa til du dør" i 2001. Syntes karrieren kanskje har hatt en noe dalende kvalitet men de er fantastiske live og "Hjerteknuser" er noe av det aller beste fra Jæren på flere år.
4. Kvelertak - Mjød
Dette er i utgangspunktet i hardeste laget etter min smak. Oppbyggingen på denne låta er derimot helt utrolig og fengende. Her har jeg lyst til å headbange. Et godt stykke tøff rock fra den kanskje mest spennende nykommeren i norsk musikk 2010.
5 Kent - Socker
Kent er og kommer til å forbli mitt favorittband i en lang stund. Det Joachim Berg og vennene hans leverer er pur kvalitet. Dette er et melankolsk mesterverk!
Jeg kan love å komme med en ny oppdatering og topp 5-liste om ikke så altfor lenge.
Enjoy!
Dette er de 5 sangene som jeg har lyttet mest til siste tre måneder ifølge www.last.fm:
1. 16 Horsepower - Brimstone Rock
Denne har jeg hatt i "katalogen i flere år men gjenoppdaget den da den dukket opp i TV-serien "DAG" høsten 2010. Fantastisk låt.
2. Hans Bollandsås - Moments
Jeg er ikke av dem som vanlifvis er veldig glad i denne typen låter. Hans klarte derimot det ingen andre har klart i tidligere utgaver av Idol, X-faktor etc. Tårer i øyekroken er deilig når det kommer til musikk og Hans har noe helt spesielt ved seg på denne låta.
3. Kaizers Orchestra - Hjerteknuser
Jeg har vært stor Kaizers-fan siden debuten "Ompa til du dør" i 2001. Syntes karrieren kanskje har hatt en noe dalende kvalitet men de er fantastiske live og "Hjerteknuser" er noe av det aller beste fra Jæren på flere år.
4. Kvelertak - Mjød
Dette er i utgangspunktet i hardeste laget etter min smak. Oppbyggingen på denne låta er derimot helt utrolig og fengende. Her har jeg lyst til å headbange. Et godt stykke tøff rock fra den kanskje mest spennende nykommeren i norsk musikk 2010.
5 Kent - Socker
Kent er og kommer til å forbli mitt favorittband i en lang stund. Det Joachim Berg og vennene hans leverer er pur kvalitet. Dette er et melankolsk mesterverk!
Jeg kan love å komme med en ny oppdatering og topp 5-liste om ikke så altfor lenge.
Enjoy!
tirsdag 15. februar 2011
Vinteridrettsutøvere
Vi nordmenn er bortskjemte med suksess på vinterføre og da for det aller meste innen individuelle idretter. Dette er idrettsutøvere det står stor respekt av og som legger ned utrettelig mange timer med trening for å underholde oss. Ute i kulden er de siklende beist med melkesyre i alle kroppens muskler slik at vi kan kose oss i peisvarmen foran TV'n.
Enten man liker det eller ei så blir disse utøverne en del av vår hverdag og man danner seg et bilde av hvordan de er i det private liv. Noen liker man, andre har man mer trøbbel med å forstå oppførselen til og noen har man rett og slett ikke sansen for. Jeg prøver meg på en topp/bunn 3 liste over norske aktive utøvere basert på mine subjektive oppfatninger:
Tre på bunn:
1. Petter Northug
Denne er helt soleklar. Har ordentlig trøbbel med å finne noe fornuft i oppførselen til denne utøveren når tingene ikke går hans vei. Virker sær og sutrete i væremåten og ydmykhet står ikke i hans ordbok. Blir ofte forsvart av "eksperter" som uttaler: "Slikt må til for å bli best i verden".
Med all respekt å melde er dette det reneste tøv. Se "topp-listen" så skjønner man at dette ikke er nødvendig. Petter har en egen evne til å hisse på seg og provosere alt fra andre utøvere til ledere for andre nasjoner og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han stiller ikke opp for mediene dersom han ikke føler for det og til og med prisutdeling har han kommet for sent til på grunn av sitt enorme ego.
Petter går for Norge å han har min fulle støtte under VM, men innerst inne håper jeg at det er andre nordmenn som klatrer øverst på seierspallen.
2. Håvard Bøkko
Må innrømme at jeg ikke har fulgt skøyter mer enn med et halvt øye de siste sesongene. Det meste av oppfatningen om hans personlighet kommer fra oppstyret rundt Peter Muller sin avgang. Vinglete og uklar i media og lite løsningsorientert. Jeg syntes han taklet dette på en svært dårlig måte og klarer ikke å skaffe entusiasme eller empati hos meg. La det være sagt, jeg tror ikke noe vondt om Håvard Bøkko som person og kanskje kunne han trengt et mediakurs.
Inntrykket er at han flyter på et enormt talent og ikke har det som skal til for å bli den eneren Sven Kramer er/var. Når kongen abdiserte før denne sesongen så skulle Bøkko vært der og overtatt. Han er derimot fornøyd med sølv og bronseplasser når de fleste andre mener at kapasiteten hans burde vært som nummer 1. Jeg sliter litt med å se at han har den store gleden over idretten han utøver.
3. Magnus Moan
Hva er det med denne trønderen?
Full av følelser og er en ledertype. Har trukket seg fra landslaget og kjører sitt eget opplegg (sammen med Petter Tande?) og har ikke lyktes med dette. Ikke vet jeg hva som har foregått i kulissene der men har inntrykk av at Moan tar litt for stor plass i kombinertleiren. Fremstår stadig som skuffet etter dårlige plasseringer og snakker som om han er den ypperste verdenseliten. Det er han ikke!
Han er ikke i nærheten av å være så stabil som de aller beste og er avhengig av flaks med forholdene i bakken for å komme opp på pallen. Liker ikke den kjepphøye tonen som kommer fra utøvere som tror dem er bedre enn hva tilfellet faktisk er. Innse realitetene!
Boblere: Marit Bjørgen, Bjør Einar Romøren, Frode Andresen, Anette Sagen
Topp 3:
1. Oddbjørn Hjelmeseth
For en herlig mann!
Oddbjørn har vært toppidrettsutøver så lenge jeg kan huske og har hatt sine opp og nedturer. Han er en realist, humorist og tar seg selv lite selvhøytidelig. En dyktig mann i media og en lagkamerat som de fleste andre ser opp til. Oddbjørn har gitt oss mange gode opplevelser både i skiløypa og på utsiden. Han byr på seg selv, smiler og har et glødende engasjement. Han elsker langrennssporten og alt sirkuset rundt. Vi som tilskuere kan ikke annet å applaudere denne strålende idrettsmannen. Trist at han ikke har funnet formen og får avslutte karrieren i Homenkollen, men også det tar han med et smil! Takk Oddbjørn.
2. Kristin Størmer Steira
Har nok endel sympati for denne jenta da hun alltid har fremstått dønn seriøs i treningsarbeid og ambisjoner for så å bli avspist med en rekke fjerdeplasser i mesterskap. Hun takler motgang på en imponerende måte. Viser ekte følelser og er en mester i og nullstille. Alltid tilgjengelig og pratsom til media uansett hva resultatet er og har et smittende humør. Et av mine aller største ønsker forVM i Homenkollen er at denne jenta får seg en individuell medalje. Det hadde hun ærlig fortjent. Go Kristin!
3. Mats Zuccarello Aasen
Snakk om å ha begge beina godt plantet på jorden!
Har lenge vært snakket om som det største talentet i norsk hockey og har til de grader innfridd forventningene. Har hele tiden utviklet seg gradvis og man kan se at han storkoser seg på isen. Overgangen fra norsk til svensk hockey gikk strålende og springbrettet til NHL ble ikke av den langvarige sorten. Selveste New York Rangers ble neste stoppested og etter litt motgang den første tiden så imponerer han nå i verdens største hockeyliga. Mads har en aura som gjør at hver gang man ser ham i media så blir man interessert. Jeg er ingen hockeyfantast men jeg er svært imponert over hvordan Zucca har taklet alt press og utstråler positivitet ovenfor både seg selv og idretten sin.
Boblere: Aksel Lund Svindal, Eldar Rønning, Hedda Berntsen, Tarjei Bøe
Let the games begin!
Enten man liker det eller ei så blir disse utøverne en del av vår hverdag og man danner seg et bilde av hvordan de er i det private liv. Noen liker man, andre har man mer trøbbel med å forstå oppførselen til og noen har man rett og slett ikke sansen for. Jeg prøver meg på en topp/bunn 3 liste over norske aktive utøvere basert på mine subjektive oppfatninger:
Tre på bunn:
1. Petter Northug
Denne er helt soleklar. Har ordentlig trøbbel med å finne noe fornuft i oppførselen til denne utøveren når tingene ikke går hans vei. Virker sær og sutrete i væremåten og ydmykhet står ikke i hans ordbok. Blir ofte forsvart av "eksperter" som uttaler: "Slikt må til for å bli best i verden".
Med all respekt å melde er dette det reneste tøv. Se "topp-listen" så skjønner man at dette ikke er nødvendig. Petter har en egen evne til å hisse på seg og provosere alt fra andre utøvere til ledere for andre nasjoner og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Han stiller ikke opp for mediene dersom han ikke føler for det og til og med prisutdeling har han kommet for sent til på grunn av sitt enorme ego.
Petter går for Norge å han har min fulle støtte under VM, men innerst inne håper jeg at det er andre nordmenn som klatrer øverst på seierspallen.
2. Håvard Bøkko
Må innrømme at jeg ikke har fulgt skøyter mer enn med et halvt øye de siste sesongene. Det meste av oppfatningen om hans personlighet kommer fra oppstyret rundt Peter Muller sin avgang. Vinglete og uklar i media og lite løsningsorientert. Jeg syntes han taklet dette på en svært dårlig måte og klarer ikke å skaffe entusiasme eller empati hos meg. La det være sagt, jeg tror ikke noe vondt om Håvard Bøkko som person og kanskje kunne han trengt et mediakurs.
Inntrykket er at han flyter på et enormt talent og ikke har det som skal til for å bli den eneren Sven Kramer er/var. Når kongen abdiserte før denne sesongen så skulle Bøkko vært der og overtatt. Han er derimot fornøyd med sølv og bronseplasser når de fleste andre mener at kapasiteten hans burde vært som nummer 1. Jeg sliter litt med å se at han har den store gleden over idretten han utøver.
3. Magnus Moan
Hva er det med denne trønderen?
Full av følelser og er en ledertype. Har trukket seg fra landslaget og kjører sitt eget opplegg (sammen med Petter Tande?) og har ikke lyktes med dette. Ikke vet jeg hva som har foregått i kulissene der men har inntrykk av at Moan tar litt for stor plass i kombinertleiren. Fremstår stadig som skuffet etter dårlige plasseringer og snakker som om han er den ypperste verdenseliten. Det er han ikke!
Han er ikke i nærheten av å være så stabil som de aller beste og er avhengig av flaks med forholdene i bakken for å komme opp på pallen. Liker ikke den kjepphøye tonen som kommer fra utøvere som tror dem er bedre enn hva tilfellet faktisk er. Innse realitetene!
Boblere: Marit Bjørgen, Bjør Einar Romøren, Frode Andresen, Anette Sagen
Topp 3:
1. Oddbjørn Hjelmeseth
For en herlig mann!
Oddbjørn har vært toppidrettsutøver så lenge jeg kan huske og har hatt sine opp og nedturer. Han er en realist, humorist og tar seg selv lite selvhøytidelig. En dyktig mann i media og en lagkamerat som de fleste andre ser opp til. Oddbjørn har gitt oss mange gode opplevelser både i skiløypa og på utsiden. Han byr på seg selv, smiler og har et glødende engasjement. Han elsker langrennssporten og alt sirkuset rundt. Vi som tilskuere kan ikke annet å applaudere denne strålende idrettsmannen. Trist at han ikke har funnet formen og får avslutte karrieren i Homenkollen, men også det tar han med et smil! Takk Oddbjørn.
2. Kristin Størmer Steira
Har nok endel sympati for denne jenta da hun alltid har fremstått dønn seriøs i treningsarbeid og ambisjoner for så å bli avspist med en rekke fjerdeplasser i mesterskap. Hun takler motgang på en imponerende måte. Viser ekte følelser og er en mester i og nullstille. Alltid tilgjengelig og pratsom til media uansett hva resultatet er og har et smittende humør. Et av mine aller største ønsker forVM i Homenkollen er at denne jenta får seg en individuell medalje. Det hadde hun ærlig fortjent. Go Kristin!
3. Mats Zuccarello Aasen
Snakk om å ha begge beina godt plantet på jorden!
Har lenge vært snakket om som det største talentet i norsk hockey og har til de grader innfridd forventningene. Har hele tiden utviklet seg gradvis og man kan se at han storkoser seg på isen. Overgangen fra norsk til svensk hockey gikk strålende og springbrettet til NHL ble ikke av den langvarige sorten. Selveste New York Rangers ble neste stoppested og etter litt motgang den første tiden så imponerer han nå i verdens største hockeyliga. Mads har en aura som gjør at hver gang man ser ham i media så blir man interessert. Jeg er ingen hockeyfantast men jeg er svært imponert over hvordan Zucca har taklet alt press og utstråler positivitet ovenfor både seg selv og idretten sin.
Boblere: Aksel Lund Svindal, Eldar Rønning, Hedda Berntsen, Tarjei Bøe
Let the games begin!
søndag 13. februar 2011
Ærverdige Loftus Road!
Loftus Road er en god gammeldags intim engelsk stadion og hjemmebane for Queens Park Rangers FC. Stedet er Mekka for oss QPR-entusiaster og historien stikker dypt i veggene. Stadion er plassert sentralt i vest-London nærmere bestemt i Sheperds Bush. Kapasiteten idag ligger på ca 19 000 tilskuere. Stadion med alle fasiliteter er betydelig oppgradert etter at QPR kom ut av økonomisk uføre i 2007 da Formel-1 gigantene Flavio Briatore og Bernie Ecclestone overtok aksjemajoriteten.
Bortefansen blir plassert på den ene kortsiden kalt School End og har en kapasitet på nærmere 3400 sitteplasser ifølge de offisielle sidene. Dette stemmer nok ikke helt og trolig er ikke kapasiteten stort over 2500 sitteplasser. Historien til stadion starter helt tilbake i 1917 og har vært QPR's hjemmebane i alle år kun avbrutt av to små avbrekk (1931-33 og 1962-63) på White City stadium.
I 1974 mot Leeds ble rekorden for antall tilskuere satt med 35353 mennesker innefor portene. Kampen ble spilt i den øverste divisjonen. I moderne tid, med kun sitteplasser, så er rekorden fra 1999 med 19002 tilskuere mot Manchester City i det som idag kalles championship.
I skrivende stund er det kampdag på Loftus Road. QPR topper championshiptabellen og møter laget som følger nærmest, Nottingham Forest, og mye tyder på at det blir flere tilskuere innenfor portene enn på flere sesonger. Kapasiteten blir i alle fall satt på en utfordring så da gjenstår det å se om 19002 mot Manchester City blir stående som moderne rekord. Mye tyder på at dagens kapasitet ligger på i underkant av 19000.
Den friske kapitalen som har kommet inn i klubben har ført til rykter om at et nytt stadionanlegg er i anmarsj. Ønsker vi dette?
Spørsmålet er uungåelig og det blir et digert tjaaaa.....
Historien og intimiteten på Loftus Road er nærmest særegen i dagens fotball, men klubben er avhengig av å gjøre noen grep dersom man tar steget opp i den øvre divisjonen og ønsker å forbli der i fremtiden. Det blir i alle fall med tungt hjerte at man forlater Mekka til fordel for noe helt nytt selv om kommende generasjoner vil nok påstå at det var helt riktig og nødvendig grep for QPR som fotballklubb. Inntil videre må man jobbe videre med å fylle dagens stadion ved hver anledning som byr seg og skape magiske øyeblikk som kan fylle veggene med enda mer nostalgi og historie.
Er det lov til å håpe på noe slikt idag?
Er det lov til å håpe på noe slikt idag?
U R'ssss!
Sportsidioten
Hvem er han denne sportsidioten?
Sportsidioten er ganske altetende innen idrett. Min påstand er at han ikke liker travsport og synkronsvømming, men mellom disse to ytterpunktene svelger han nesten rått og råte. Han liker ikke travsport fordi dyr er involvert og syntes synkronsvømming er for lite action. Sportsidioten elsker fotball og vinteridrett.
Sportsidioten gambler gjerne men er veldig tradisjonell. Han leverer gjerne en tippekupong for spenningens skyld. Han tipper ikke for pengene. Kun for å sette litt ekstra krydder på tilværelsen. Han hater mandager (som de fleste andre!) fordi da er det meget stille i idrettens verden. Han søker amrikanske idretter som NHL og NBA for å tilfredstille sine behov disse dagene. Tirsdager og onsdager er heller ikke de beste dagene dersom Champions League ikke er i full sving.
Fra torsdag og ut uken er sportsidioten i sitt ess. Spesielt gjelder dette i vintersesongen når skiskytterne begynner sine helger i Anterselva, Oberhof etc. Dette sammen med Premier League og hopping utgjør en ekstase i sportsidiotens verden. Han blir irritert dersom noe kommer i veien på lørdager og søndager som gjør at han går glipp av noe "live". Redigert sammendrag er ikke tingen for sportsidioten.
Denne typen finnes i alle deler av samfunnet. Sportsidioten finnes helt fra gata blant de narkomane og i sosieten på beste vestkant, men aller flest av dem finner man i den alminnelige arbeiderklasse. Her er nok også kunnskapen på området høyest da store deler av arbeidstiden går med til å diskutere den store lidenskapen med likesinnede.
Tro det eller ei men sportsidioten er et respektert menneske. Han er utadvendt, viser følelser og svært resultatorientert. Han er flink med tall og kan i mange tilfeller ha tilnærmet lik fotografisk hukommelse. Han husker 10000 meter tidene til både Hjallis og Koss samt skadesituasjonen til alle lag av betydning i Premier League.
Det aller største for sportsidioten er sommer/vinter OL samt VM i fotball. Han husker de aller fleste steder hvor disse begivenhetene har pågått samt en lang rekke av de mest vesentlige resultatene. Hvem glemmer vel norskt OL-gull i curling fra 2002 i Salt Lake lissom? Han har samtidig oversikten over hvor de neste mesterskapene skal foregå og planlegger kontinuerlig å besøke arenaene for å overvære begivenhetene på nært hold. Likevel så liker sportsidioten seg best i sofaen foran TV'n. Der har han den hele og fulle oversikten over alle tingene som foregår. Gjerne godt hjulpet av Tekst-TV og en PC på bordet.
Hvis vedkommende bruker Tekst-TV så er det kun sidene fra 201-300 pluss 806-820 som erfanger oppmerksomheten. Da har han oppsumert hva som har skjedd og liveresultater på det som pågår. Sportsidioten går aldri en dag uten å få med seg siste nytt fra idrettens verden. TV2-sporten kl.21.25 er hellig og man tråler nettet rundt for å finne ut hva som skjer og når.
Sportsidioten mener at verden ville stoppet opp og mistet mye av sin mening dersom resultater, livesendinger og oppsummeringer ikke er en del av hverdagen. Idretten er sportsidiotens dop selv om han selv hater doping og hvert år ytrer sin store irritasjon over dumme sykkelryttere i Tour De France. Han truer med å boikotte hele sykkelsporten som følge av all dopingen men klarer ikke la være å sitte time etter time å glane på et samlet felt på vei mot en massespurt.
Sportsidioten er som ordet beskriver det. Han er en idiot og blind som en hodeløs høne når det gjelder sport, spill, resultater og prestasjoner. Han har en sterk mening om det meste innen dette og viker sjelden eller aldri fra dette. Slik er det bare!
Sportsidioten er ganske altetende innen idrett. Min påstand er at han ikke liker travsport og synkronsvømming, men mellom disse to ytterpunktene svelger han nesten rått og råte. Han liker ikke travsport fordi dyr er involvert og syntes synkronsvømming er for lite action. Sportsidioten elsker fotball og vinteridrett.
Sportsidioten gambler gjerne men er veldig tradisjonell. Han leverer gjerne en tippekupong for spenningens skyld. Han tipper ikke for pengene. Kun for å sette litt ekstra krydder på tilværelsen. Han hater mandager (som de fleste andre!) fordi da er det meget stille i idrettens verden. Han søker amrikanske idretter som NHL og NBA for å tilfredstille sine behov disse dagene. Tirsdager og onsdager er heller ikke de beste dagene dersom Champions League ikke er i full sving.
Fra torsdag og ut uken er sportsidioten i sitt ess. Spesielt gjelder dette i vintersesongen når skiskytterne begynner sine helger i Anterselva, Oberhof etc. Dette sammen med Premier League og hopping utgjør en ekstase i sportsidiotens verden. Han blir irritert dersom noe kommer i veien på lørdager og søndager som gjør at han går glipp av noe "live". Redigert sammendrag er ikke tingen for sportsidioten.
Denne typen finnes i alle deler av samfunnet. Sportsidioten finnes helt fra gata blant de narkomane og i sosieten på beste vestkant, men aller flest av dem finner man i den alminnelige arbeiderklasse. Her er nok også kunnskapen på området høyest da store deler av arbeidstiden går med til å diskutere den store lidenskapen med likesinnede.
Tro det eller ei men sportsidioten er et respektert menneske. Han er utadvendt, viser følelser og svært resultatorientert. Han er flink med tall og kan i mange tilfeller ha tilnærmet lik fotografisk hukommelse. Han husker 10000 meter tidene til både Hjallis og Koss samt skadesituasjonen til alle lag av betydning i Premier League.
Det aller største for sportsidioten er sommer/vinter OL samt VM i fotball. Han husker de aller fleste steder hvor disse begivenhetene har pågått samt en lang rekke av de mest vesentlige resultatene. Hvem glemmer vel norskt OL-gull i curling fra 2002 i Salt Lake lissom? Han har samtidig oversikten over hvor de neste mesterskapene skal foregå og planlegger kontinuerlig å besøke arenaene for å overvære begivenhetene på nært hold. Likevel så liker sportsidioten seg best i sofaen foran TV'n. Der har han den hele og fulle oversikten over alle tingene som foregår. Gjerne godt hjulpet av Tekst-TV og en PC på bordet.
Hvis vedkommende bruker Tekst-TV så er det kun sidene fra 201-300 pluss 806-820 som erfanger oppmerksomheten. Da har han oppsumert hva som har skjedd og liveresultater på det som pågår. Sportsidioten går aldri en dag uten å få med seg siste nytt fra idrettens verden. TV2-sporten kl.21.25 er hellig og man tråler nettet rundt for å finne ut hva som skjer og når.
Sportsidioten mener at verden ville stoppet opp og mistet mye av sin mening dersom resultater, livesendinger og oppsummeringer ikke er en del av hverdagen. Idretten er sportsidiotens dop selv om han selv hater doping og hvert år ytrer sin store irritasjon over dumme sykkelryttere i Tour De France. Han truer med å boikotte hele sykkelsporten som følge av all dopingen men klarer ikke la være å sitte time etter time å glane på et samlet felt på vei mot en massespurt.
Sportsidioten er som ordet beskriver det. Han er en idiot og blind som en hodeløs høne når det gjelder sport, spill, resultater og prestasjoner. Han har en sterk mening om det meste innen dette og viker sjelden eller aldri fra dette. Slik er det bare!