Pappapermisjon!

Ja, da er man altså kommet til tiden hvor far skal være hjemme i tilmålt tid for å bli godt kjent med sin unge håpefulle. 10 uker skal visstnok være den tiden man trenger for å oppnå tilfredstillende krav til kontakt mellom far og barn. Fra og med neste år så sier AS Norge at man trenger enda to uker (altså tolv!) for at denne kontakten skal oppnåes.

Jeg er nå inne i min andre permisjonsuke og vet nå hva alle mødre snakker om. Her flyr jeg rundt i noe som kan sammenlignes med ammetåke og skifter bleier, varmer melk, lager grøt, leker, ser på drømmehagen og lurer på hva i all verden som egentlig skjer. At klokken ikke passerer 06.00 om morgenen før det er full jubel og trampeklapp hjelper heller ikke på. Likevel er det rastløsheten som driver meg mest. Jeg tar meg i og misunne mor der hun sitter på kontoret sitt foran PC'en og nyter en deilig avslappende kopp kaffe!!

Der mor hadde et nettverk med kaffetørste venninner og vogntrillende likesinnede så sitter far hjemme i sofaen og funderer på hvordan pokker man skal overleve frem til mor er ferdig på jobb for dagen. Det er jaggu mye sant i det som sies om tempoet til barn, for jeg har ikke et eneste snev av mulighet til å følge den yngste datteren min som nærmer seg ettårsdagen med stormskritt. Jeg håper voldsomt og inderlig at den første tiden alene med den lille er den tøffeste for jeg føler meg akkurat nå som en skitten, vridd oppvaskklut som ikke er i stand til å utføre de oppgavene man er satt til.

Heldigvis så er lille Mille verdens skjønneste jente og smilet hennes får pappas hjerte til å smelte raskere enn flytoget. Det å få oppleve en slik ubegrenset kjærlighet og føle at noen er totalt avhengig av deg er en lykke større en man kan forestille seg. Jeg føler meg meget priviligert som får lov til å være pappa til to friske flotte jenter og elsker oppmerksomheten de gir meg. At AS Norge har gitt meg 10 uker lønnet samvær med hver av dem forteller meg hvilket velferdssamfunn vi lever i. Til alle dere nybakte fedre der ute; Gled dere og nyt hver eneste dag med barna. Bruk permisjonen til det den er der for og la barna være sammen med pappa alene i en periode. Det har både vi som fedre og ikke minst barna godt av!

Nei, nå må jeg ut å sjekke om det er liv i vogna på utsiden. Ha en fortreffelig dag, så snakkes vi!

Stian