For meg er musikk hverdagsmagi. Det er den aller beste terapi og passer like godt til snørr og tårer som til fest. Det viktigste med musikken er at den fremkaller følelser hos de som lytter. Jeg har i mange år diskutert musikk på ulike arenaer og plan. Konklusjonen er at det finnes like mange musikksmaker som det finnes folk på denne kloden. Musikk er og forblir subjektivt. Jeg har en klar formening av hvordan god musikk skal høres ut mens naboen min sannsynligvis er kraftig uenig med meg, men likevel så er det viktig for meg å få frem hvilke følelser jeg har for musikken "min". Jeg vil at folk skal oppleve der samme som meg når de hører "min" musikk.
Hvordan ser så min musikksmak ut? Jeg er glad i mange ulike genrer innen musikken men først og fremst er jeg en rockete melankoliker. Jeg liker at det musikken er litt røff men for meg handler det like mye om en betydningsfull tekst og en melodilinje som fanger oppmerksomheten min. Musikken skal helst være av det litt depressive, triste slaget. De triste følelsene jeg får ved å høre på musikk er de aller beste. Når jeg begynner å gråte (og det skjer!) av en sang så er det for meg et perfekt musikkøyeblikk.
Etter at jeg fikk barn har jeg en klar tendens til å være mer følsom. Dette har gitt meg mange flotte opplevelser også musikalsk.
Her er noen av mine aller mest rørende musikkopplevelser:
Dumdum Boys – Tyven Tyven
DumDum Boys skriver tekster så sære at man kan bli schizofren bare ved å prøve å tolke dem. "Tyven,tyven" er et klart unntak i så måte. Når man har hørt historien bak låten så blir det så sårt og trist at tårene sitter løst. Jeg hadde ikke hørt låten på en lang stund da jeg spilte den i bilen for noen dager siden. Størstejenta på snart fire år ble veldig opptatt av denne låten og jeg endte opp med å fortelle henne bakgrunnen om hvorfor/hvordan låta ble til. Det endte med at jeg satt og strigråt i bilen (midt i sentrum). Siste minuttet av låta er ekstremt rørende og jeg elsker linjene: "Tyven,tyven røvet øyenstenen. Smyger i skyggen bare vi er igjen." Hjerteskjærende og smertelig vakkert.
Historien bak: Vokalisten i DumDum Boys, Prepple Houmb, mistet datteren sin Julie på 4 år etter hjernhinnebetennelse. Kjartan Kristiansen skrev "Tyven Tyven" til Prepple, en sang som omhandler hvor urettferdig døden kan ramme enhver av oss.
Sakset fra et VG-intervju:
Han brukte vendinger fra et dikt vi også hadde sitert på gravsteinen. Et par dager senere kom han med den ferdige «Tyven tyven». Jeg har svelget mang en klump i halsen når jeg har sunget den sangen, sier Prepple.
Hans Bollandsås – Moments
Årets X-faktor vinner fikk meg til å sitte hjemme i sofaen og gape høyt mens tårene trillet. Et fantastisk øyeblikk som veier opp for alle timer med "skitmusikk" i det samme programmet. Det høres ut som om det er en dramatisk historie bak det hele men det har vel Hans selv avkreftet. Likevel er det han presterte live i X-faktor høydepunktet fra året 2011. Studioversjonen mister noe av magien.
Ingebrigt Davik – Tulle med øyne blå
Det spiller ingen rolle hvem som synger denne sangen. Jeg kan gjerne synge den selv og bli rørt. Selvsagt i langt større grad etter at jeg fikk barn. En kjent og kjær barnesang med vakker tekst og melodi. Versjonen det er linket syntes jeg er en av de aller beste.
Kent – Mannen I Den Vita Hatten ( 16 År Senare )
På en slik liste må Kent være med. Mitt absolutte favorittband er eksperter på melankolske rockelåter og vakre melodier. Denne låta er intet unntag. Det er så gjennomført vakkert at nærmere perfekt sang kommer man ikke. Opplevde dette live sommeren 2010 og regnet høljet ned under dette ekstranummmeret. Jeg sto med gåsehud og ble fylt med en deilig følelse av "tristhet". Øyeblikket var helt magisk.
Det finnes utallige slike eksempler og jeg kommer sikkert tilbake til dem ved en senere anledning. Jeg gleder meg til å få oppleve flere slike musikkøyeblikk i årene fremover. De kommer helt sikkert!
Musikk er frihet og følelser. Kan det bli bedre enn det?
Antall besøk på siden:
EN BLOGG VESENTLIG OM SPORT OG MUSIKK SAMT ANDRE PUSSIGE PÅFUNN SOM HAR KOMMET TIL SKADE FOR Å HJEMSØKE HODET MITT
torsdag 13. januar 2011
Duppedingser og forbannelse!
Når det gjelder duppedingser og elektriske artikler så hviler det en forbannelse over meg. Jeg har bestandig trøbbel når det kommer til slike ting. Av nyere historie så kan jeg nevne den PC'en jeg nå sitter å skriver på. En Acer Aspire som jeg har hatt i litt over ett år. Den begynte å slå seg av umotivert ved små støt (som f.eks og sette den fra seg på bordet!) for en stund tilbake. Deretter begynte oppstarten å bli fryktelig treg samt at jeg fikk beskjed om at ATI Graphics feilet. Jeg oppdaterte drivere og byttet antivirusprogram (en oppdatering fra AVG har visstnok skapt lignende problem) men ingenting så ut til å løse problemet. Problemene bare fortsatte og økte i omfang. Den siste uken har ikke tastatur eller touchpad fungert
Hadde planer om å levere den inn for reperasjon i dag men så kom jeg over en tråd i et diskusjonsforum der noen av de samme problemene ble gjenfortalt. Fjern batteriet og alt løser seg var konklusjonen der. Ja,ja tenkte jeg og fjernet batteriet. Her hadde jeg ingenting å tape. Jeg restartet maskinen med det samme og problemene var overraskende nok (not!) der fremdeles. Etter par timer senere bestemte jeg meg for å gjøre et siste desperat forsøk. Tror du ikke "driten" startet opp helt som normalt og fungerte akkurat som den skal? Jeg skjønner meg rett og slett ikke på slikt, men skal vel bare være godt fornøyd med at problemet nå er borte. Så for meg en litt større uforutsett utgift her.
Tenkte jeg skulle bruke min PS3 idag for å spille en film for yngstejenta. Tror du ikke "møkkamaskinen" nekter å adlyde ordre? Nå har jeg fiklet med den i over to timer ogdet er ikke mulig i verden å få den igang. Sjekket opp hvor jeg har kjøpt den og heldigvis er det fremdeles garanti. Dette orker jeg ikke mer!
Pappapermisjon er heldigvis bra for noe for nå setter vi oss i bilen og suser avgårde til Sandefjord for å levere "møkka". Da kan lille Millemor sove på veien og kanskje far skal unne seg en bensinstasjonspølse med "alt" på veien. Det høres ut som en god plan!
Snakkes!
Hadde planer om å levere den inn for reperasjon i dag men så kom jeg over en tråd i et diskusjonsforum der noen av de samme problemene ble gjenfortalt. Fjern batteriet og alt løser seg var konklusjonen der. Ja,ja tenkte jeg og fjernet batteriet. Her hadde jeg ingenting å tape. Jeg restartet maskinen med det samme og problemene var overraskende nok (not!) der fremdeles. Etter par timer senere bestemte jeg meg for å gjøre et siste desperat forsøk. Tror du ikke "driten" startet opp helt som normalt og fungerte akkurat som den skal? Jeg skjønner meg rett og slett ikke på slikt, men skal vel bare være godt fornøyd med at problemet nå er borte. Så for meg en litt større uforutsett utgift her.
Tenkte jeg skulle bruke min PS3 idag for å spille en film for yngstejenta. Tror du ikke "møkkamaskinen" nekter å adlyde ordre? Nå har jeg fiklet med den i over to timer ogdet er ikke mulig i verden å få den igang. Sjekket opp hvor jeg har kjøpt den og heldigvis er det fremdeles garanti. Dette orker jeg ikke mer!
Pappapermisjon er heldigvis bra for noe for nå setter vi oss i bilen og suser avgårde til Sandefjord for å levere "møkka". Da kan lille Millemor sove på veien og kanskje far skal unne seg en bensinstasjonspølse med "alt" på veien. Det høres ut som en god plan!
Snakkes!
onsdag 12. januar 2011
Navn på blogg!
Hvilket navn skal bloggen ha?
Ikke like vanskelig som å navngi sine barn, men utfordring nok til å vri hjernebarken litt ekstra. Skal navnet gjenspeile hva bloggen handler om? Hva skal egentlig bloggen handle om? Hvor viktig blir valget? Kommer jeg til å blogge aktivt i tiden fremover?
Spørsmålene var mange og jeg hadde flere alternativer oppe til vurdering. Min store lidenskap på fotballbanen er QPR og det er på grunn av en likesinnet at jeg har startet denne bloggen. Han har en egen blogg utelukkende om QPR så jeg følte at det ville bli overflødig med en til. Følg gjerne hans blogg på http://qprklem.blogspot.com/ og få med deg hans betraktninger rundt klubben i vårt hjerte. www.qpr.no er forøvrig også en side som bør taes i øyensyn dersom man liker blå og hvite striper fra vest-London.
Så var det navnet da. Det ble ikke QPR-relatert som nevnt ovenfor og da ville det være mest naturlig å tenke musikk, men jeg havnet på at jeg ikke vil ha en såpass snever blogg som kun skulle handle om musikk. Dermed ble temaet forkastet og jeg bestemte meg for å velge et navn med stor frihet til selve skrivingen. Har bestandig hatt skrivekløe og skulle jeg fulgt mine drømmer så hadde jeg nok valgt en karrierevei hvor tekst og formulering hadde stått sentralt. Har så lenge jeg kan huske gått med en drøm om å skrive en bok.
Jeg er absolutt ingen språkekspert eller feilfri på min grammatikk, men er opptatt av og fascinert av det skriftlige norske språket. Pluskvamperfektum er et ord som dukker opp bakerst i lillehjernen min med jevne mellomrom. Et snedig ord som jeg liker svært godt. Det beskriver at jeg er opptatt av det norske språket og gjenspeiler den allerede nevnte skrivekløen. Ordet gir meg også den friheten jeg ønsket til å skrive om så og si hva som helst.
Google ga meg den eksakte beskrivelsen av pluskvamperfektum. Ordet beskriver en bøyningsform for fortid og er utdatert. Bøyningsformen heter i dag preteritum perfektum og beskriver/uttrykker at en handling ble avsluttet og ga resultat i fortid. F.eks: Han hadde gått.
Pluskvamperfektum sin opprinnelse stammer selvsagt fra det latinske språket og kan deles i tre: Plus=Mer, Quam/kvam= Enn, Perfektum=Fullført. Betydningen av ordet er altså Mer Enn Fullført.
Det kan jeg leve fint med...
Ikke like vanskelig som å navngi sine barn, men utfordring nok til å vri hjernebarken litt ekstra. Skal navnet gjenspeile hva bloggen handler om? Hva skal egentlig bloggen handle om? Hvor viktig blir valget? Kommer jeg til å blogge aktivt i tiden fremover?
Spørsmålene var mange og jeg hadde flere alternativer oppe til vurdering. Min store lidenskap på fotballbanen er QPR og det er på grunn av en likesinnet at jeg har startet denne bloggen. Han har en egen blogg utelukkende om QPR så jeg følte at det ville bli overflødig med en til. Følg gjerne hans blogg på http://qprklem.blogspot.com/ og få med deg hans betraktninger rundt klubben i vårt hjerte. www.qpr.no er forøvrig også en side som bør taes i øyensyn dersom man liker blå og hvite striper fra vest-London.
Så var det navnet da. Det ble ikke QPR-relatert som nevnt ovenfor og da ville det være mest naturlig å tenke musikk, men jeg havnet på at jeg ikke vil ha en såpass snever blogg som kun skulle handle om musikk. Dermed ble temaet forkastet og jeg bestemte meg for å velge et navn med stor frihet til selve skrivingen. Har bestandig hatt skrivekløe og skulle jeg fulgt mine drømmer så hadde jeg nok valgt en karrierevei hvor tekst og formulering hadde stått sentralt. Har så lenge jeg kan huske gått med en drøm om å skrive en bok.
Jeg er absolutt ingen språkekspert eller feilfri på min grammatikk, men er opptatt av og fascinert av det skriftlige norske språket. Pluskvamperfektum er et ord som dukker opp bakerst i lillehjernen min med jevne mellomrom. Et snedig ord som jeg liker svært godt. Det beskriver at jeg er opptatt av det norske språket og gjenspeiler den allerede nevnte skrivekløen. Ordet gir meg også den friheten jeg ønsket til å skrive om så og si hva som helst.
Google ga meg den eksakte beskrivelsen av pluskvamperfektum. Ordet beskriver en bøyningsform for fortid og er utdatert. Bøyningsformen heter i dag preteritum perfektum og beskriver/uttrykker at en handling ble avsluttet og ga resultat i fortid. F.eks: Han hadde gått.
Pluskvamperfektum sin opprinnelse stammer selvsagt fra det latinske språket og kan deles i tre: Plus=Mer, Quam/kvam= Enn, Perfektum=Fullført. Betydningen av ordet er altså Mer Enn Fullført.
Det kan jeg leve fint med...
Pappapermisjon!
Ja, da er man altså kommet til tiden hvor far skal være hjemme i tilmålt tid for å bli godt kjent med sin unge håpefulle. 10 uker skal visstnok være den tiden man trenger for å oppnå tilfredstillende krav til kontakt mellom far og barn. Fra og med neste år så sier AS Norge at man trenger enda to uker (altså tolv!) for at denne kontakten skal oppnåes.
Jeg er nå inne i min andre permisjonsuke og vet nå hva alle mødre snakker om. Her flyr jeg rundt i noe som kan sammenlignes med ammetåke og skifter bleier, varmer melk, lager grøt, leker, ser på drømmehagen og lurer på hva i all verden som egentlig skjer. At klokken ikke passerer 06.00 om morgenen før det er full jubel og trampeklapp hjelper heller ikke på. Likevel er det rastløsheten som driver meg mest. Jeg tar meg i og misunne mor der hun sitter på kontoret sitt foran PC'en og nyter en deilig avslappende kopp kaffe!!
Der mor hadde et nettverk med kaffetørste venninner og vogntrillende likesinnede så sitter far hjemme i sofaen og funderer på hvordan pokker man skal overleve frem til mor er ferdig på jobb for dagen. Det er jaggu mye sant i det som sies om tempoet til barn, for jeg har ikke et eneste snev av mulighet til å følge den yngste datteren min som nærmer seg ettårsdagen med stormskritt. Jeg håper voldsomt og inderlig at den første tiden alene med den lille er den tøffeste for jeg føler meg akkurat nå som en skitten, vridd oppvaskklut som ikke er i stand til å utføre de oppgavene man er satt til.
Heldigvis så er lille Mille verdens skjønneste jente og smilet hennes får pappas hjerte til å smelte raskere enn flytoget. Det å få oppleve en slik ubegrenset kjærlighet og føle at noen er totalt avhengig av deg er en lykke større en man kan forestille seg. Jeg føler meg meget priviligert som får lov til å være pappa til to friske flotte jenter og elsker oppmerksomheten de gir meg. At AS Norge har gitt meg 10 uker lønnet samvær med hver av dem forteller meg hvilket velferdssamfunn vi lever i. Til alle dere nybakte fedre der ute; Gled dere og nyt hver eneste dag med barna. Bruk permisjonen til det den er der for og la barna være sammen med pappa alene i en periode. Det har både vi som fedre og ikke minst barna godt av!
Nei, nå må jeg ut å sjekke om det er liv i vogna på utsiden. Ha en fortreffelig dag, så snakkes vi!
Stian
Jeg er nå inne i min andre permisjonsuke og vet nå hva alle mødre snakker om. Her flyr jeg rundt i noe som kan sammenlignes med ammetåke og skifter bleier, varmer melk, lager grøt, leker, ser på drømmehagen og lurer på hva i all verden som egentlig skjer. At klokken ikke passerer 06.00 om morgenen før det er full jubel og trampeklapp hjelper heller ikke på. Likevel er det rastløsheten som driver meg mest. Jeg tar meg i og misunne mor der hun sitter på kontoret sitt foran PC'en og nyter en deilig avslappende kopp kaffe!!
Der mor hadde et nettverk med kaffetørste venninner og vogntrillende likesinnede så sitter far hjemme i sofaen og funderer på hvordan pokker man skal overleve frem til mor er ferdig på jobb for dagen. Det er jaggu mye sant i det som sies om tempoet til barn, for jeg har ikke et eneste snev av mulighet til å følge den yngste datteren min som nærmer seg ettårsdagen med stormskritt. Jeg håper voldsomt og inderlig at den første tiden alene med den lille er den tøffeste for jeg føler meg akkurat nå som en skitten, vridd oppvaskklut som ikke er i stand til å utføre de oppgavene man er satt til.
Heldigvis så er lille Mille verdens skjønneste jente og smilet hennes får pappas hjerte til å smelte raskere enn flytoget. Det å få oppleve en slik ubegrenset kjærlighet og føle at noen er totalt avhengig av deg er en lykke større en man kan forestille seg. Jeg føler meg meget priviligert som får lov til å være pappa til to friske flotte jenter og elsker oppmerksomheten de gir meg. At AS Norge har gitt meg 10 uker lønnet samvær med hver av dem forteller meg hvilket velferdssamfunn vi lever i. Til alle dere nybakte fedre der ute; Gled dere og nyt hver eneste dag med barna. Bruk permisjonen til det den er der for og la barna være sammen med pappa alene i en periode. Det har både vi som fedre og ikke minst barna godt av!
Nei, nå må jeg ut å sjekke om det er liv i vogna på utsiden. Ha en fortreffelig dag, så snakkes vi!
Stian
Abonner på:
Kommentarer (Atom)